de Chek 2 genmutasjoner og risikoen for Magekreft
Bakgrunn og mål
CHEK2 genet ligger på kromosom 22q12.1. og koder for den humane analog av gjær sjekkpunkt kinaser Cds1 og Rad 53. Aktivering av CHEK2 i respons til DNA-skade hindrer cellen fra å komme inn i mitose. Tre grunnlegger lene er til stede i Polen. To av disse resulterer i et avkortet CHEK2 protein IVS2 + 1G > A i exon 3 og 1100 del C i exon 10, den andre, I157T er en substitusjon missense av et isoleucin for en treonin i ekson 3. En enkelt grunnlegger allel av CHEK2 har vært forbundet med predisposisjon for brystkreft og prostatakreft i Nord-Amerika og Europa. CHK2 endringer er forbundet med en økt risiko for skjoldbruskkjertel, prostata, bryst, tykktarm og nyrekreft i polsk befolkning. Nylig ble en stor sletting av eksoner 9 og 10 i CHEK2 identifisert i flere urelaterte pasienter med brystkreft i tsjekkisk eller slovakisk opprinnelse, del 5395 gir også en økt risiko for prostatakreft hos polske menn. Den CHEK2 er derfor en god kandidat for en flersteds kreft mottakelighet genet. Vi tenkte at CHEK2 endringer burde være undersøke i magekrefttilfeller, også.
Pasienter og metoder
Vi har undersøkt hyppigheten av CHEK2 genmutasjoner i en rekke randomiserte personer inkludert 749 fortløpende innsamlet magekreft, 166 pasienter med familiær magekreft, og 5496 kontrollpasienter. 1100 del C, IVS2 + 1G → A, I 157 T og del 5395 mutasjoner ble identifisert ved PCR-ASA, RFLP-PCR, multipleks-PCR
. Resultater
frekvensen til I157T mutasjon i en gruppe av påfølgende magekreftpasienter ble signifikant forhøyet sammenlignet med kontrollgruppen befolkningen (OR = 1,418, p = 0,0348), her i gruppen av pasienter diagnostisert med sykdommen mindre enn 50 år (OR = 1,825, p = 0,0511). I157T ble overrepresentert i gruppen av familiære magekreftpasienter (OR = 2,246, p = 0,003) også, her hos pasienter diagnostisert med sykdommen mindre enn 50 år (OR = 3,171, p = 0,0044) og hos kvinner (OR = 2,973, p = 0,0041)
IVS2 + 1G >. A ble overrepresentert i en gruppe med påfølgende pasienter med magekreft (OR = 3,367, p = 0,002), deri hos pasienter diagnostisert under 50 år ( OR = 4,524, p = 0,0377) og over 50 år (OR = 3,034, p = 0,0183) i tillegg hos menn (OR = 3,706, p = 0,0041). En stor sletting av eksoner 9 og 10 overfører en økt risiko for familiær magekreft hos pasienter diagnostisert over 50 år (OR = 5,922, p = 0,0598), men dette resultatet er ikke ganske betydelig.
Konklusjoner
CHEK2 I157T mutasjon kan være en disponerende genetisk faktor assosiert med begge, på rad og familiær magekreftrisiko. Forekomst av IVS2 + 1G → En endring overfører en økt risiko for påfølgende magekreft.