Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) er ofte foreskrevne medisiner for betennelse i leddgikt og annet kroppsvev, for eksempel ved senebetennelse og bursitt. De brukes også mot mindre smerter.
Eksempler på NSAIDs inkluderer:
NSAID er tilgjengelig på resept eller uten resept (reseptfri). De er også ingredienser i mange reseptfrie medisiner som brukes mot forkjølelse og mindre smerter. De administreres oralt som kapsler, tabletter, væsker eller ved injeksjon (ketorolac, Toradol). Selv om det ikke er inkludert i denne anmeldelsen, brukes NSAIDs også som øyedråper for øyebetennelse (for eksempel ketorolactromethamine [Acular]).
NSAIDs tas regelmessig av omtrent 33 millioner amerikanere, og over 30 milliarder doser NSAIDs konsumeres årlig i USA.
Det begynte med å føle seg litt nedkjørt etter å ha jobbet ekstra hardt, kanskje ble det litt svimmelhet når han sto for raskt, og så kom trettheten. Baseballverdenen beskyldte Ichiro Suzukis ubehag for å spille for mye i World Baseball Classic. Under vårtreningen er det meningen at baseballspillere skal slappe av og gradvis komme seg i form, ikke spille som om det er World Series i oktober. Men baseballverdenen tok feil. Det ble oppdaget i april 2009 at Ichiro var sliten fordi han var anemisk og fordi han blødde fra et sår.
Les mer om blødende sår. »
De viktigste bivirkningene av NSAIDs er relatert til deres effekter på mage og tarm (gastrointestinale system). Omtrent 10 % til 50 % av pasientene kan ikke tolerere behandling med NSAIDs på grunn av bivirkninger, inkludert magesmerter, diaré og urolig mage. Omtrent 15 % av pasientene på langtidsbehandling med NSAIDs utvikler et magesår (ulcerasjon i magen eller tolvfingertarmen). Selv om mange av disse pasientene med sår ikke har symptomer og ikke er klar over sårene, er de i fare for å utvikle alvorlige sårkomplikasjoner, som blødning eller perforering av magen.
Årlig risiko for alvorlige komplikasjoner er 1 % til 4 % ved kronisk behandling med NSAIDs. Risikoen for sår er høyere hos eldre og personer med revmatoid artritt, og de som også tar medisiner som inneholder steroider (for eksempel prednison), og personer med tidligere blødende sår. Å ta blodfortynnende medisiner (antikoagulantia), som warfarin (Coumadin) og heparin, forårsaker ikke NSAID-relaterte sår, men de øker snarere blødningen hvis NSAID-induserte sår oppstår.
En tidligere historie med sår er den viktigste prediktoren for NSAID-induserte sår. Pasienter med hjertesykdom som tar aspirin for å forebygge hjerteinfarkt er også i faresonen, og risikoen for blødende sår dobles hvis aspirin kombineres med andre NSAIDs.
Prostaglandiner er naturlige kjemikalier som tjener som budbringere for å fremme betennelse. Ved å hemme kroppens produksjon av prostaglandiner, reduserer NSAIDs betennelse og symptomer og tegn på betennelse, som smerte, ømhet og feber. Imidlertid er visse prostaglandiner også viktige for å beskytte mageslimhinnen mot de etsende effektene av magesyre, i tillegg til å spille en rolle i å opprettholde den naturlige, sunne tilstanden til mageslimhinnen. Disse beskyttende prostaglandinene produseres av et enzym kalt Cox-1. Ved å blokkere Cox-1-enzymet og forstyrre produksjonen av prostaglandiner i magen, kan NSAIDs forårsake sår og blødninger. Noen NSAIDs har mindre effekt på prostaglandiner i magen enn andre, og kan derfor ha lavere risiko for å forårsake sår, men den økte risikoen for sår eksisterer fortsatt.
Behandling av NSAID-induserte sår innebærer å seponere NSAID-en, redusere magesyren med H2-blokkere, for eksempel cimetidin (Tagamet), famotidin (Pepcid) og nizatidin (Axid), eller mer effektivt med protonpumpehemmere, som f.eks. omeprazol (Prilosec) eller syntetiske prostaglandiner, spesielt misoprostol (Cytotec). Siden H. pylori bakterier er en vanlig årsak til sår, utryddelse av bakteriene med en kombinasjon av antibiotika kan også fremme sårheling.
NSAIDs er verdifulle medisiner for pasienter med leddgikt og andre inflammatoriske tilstander. For pasienter som trenger langvarig NSAID-behandling, kan flere skritt tas for å redusere NSAID-relaterte sår og komplikasjoner. Risikoen for sår og komplikasjoner har en tendens til å være doserelatert. Derfor tas den minste effektive dosen av NSAIDs for å minimere risikoen. NSAIDs kan velges som har mindre effekt på magens produksjon av prostaglandiner. Noen av disse NSAIDene kalles selektive Cox-2-hemmere. Cox-2-hemmere blokkerer Cox-2-enzymet som produserer betennelsesprostaglandiner uten å blokkere prostaglandinproduksjonen av Cox-1 i magen. For øyeblikket i USA er den eneste tilgjengelige selektive Cox-2-hemmeren celecoxib (Celebrex).
Å ta NSAIDs sammen med måltider kan redusere magebesvær med NSAIDs, men ikke sårdannelser.
Et syntetisk prostaglandin, misoprostol (Cytotec), kan administreres oralt sammen med NSAIDs. Misoprostol har vist seg å redusere NSAID-induserte sår og deres komplikasjoner. Bivirkningene av misoprostol inkluderer magekramper og diaré. Misoprostol unngås også hos gravide kvinner fordi det kan forårsake livmormuskelsammentrekninger og spontanabort. Standarddoser av H2-blokkere og protonpumpehemmere reduserer risikoen for NSAID-induserte sår.
Forskere søker aktivt etter tryggere NSAIDs som er effektive antiinflammatoriske midler, men som ikke produserer sår. I mellomtiden bør pasienter som trenger langvarig NSAID-behandling overvåkes nøye av en lege. Pasienter med risiko for NSAID-induserte sår og komplikasjoner bør vurdere forebyggende tiltak, som bruk av NSAIDs med mindre prostaglandinforstyrrende effekter på magen og bruk av protonpumpehemmere, H2-blokkere eller misoprostol. Å slutte å røyke og utrydde H. pylori kan også være nyttig siden både røyking og infeksjon med H. pylori selv forårsaker sår.