Vi gjør det til en prioritet å fremheve SCD-personligheter fra hele internett. Vi elsker å høre suksesshistorier og ønsker å spre kunnskapen til de som er modige nok til å dele historiene deres om spesifikke karbohydrater. Hvis du ønsker å bli omtalt, vennligst kontakt oss.
Denne uken er vi glade for å intervjue Sherry fra SCDforLife. Hun er kanskje en relativt nykommer i det nettbaserte SCD-samfunnet, men hun er ikke fremmed for SCD. Hun har brukt det for å holde Crohns i remisjon i 10 år! Bloggen hennes er en god blanding av oppskrifter og SCD-innsikt.
Det jeg synes er mest interessant er Sherrys skriveperspektiv. Jeg tror vi alle kan lære mye ved å lese om hennes erfaring med å tilpasse SCD til livsstilen hennes. Hun følger fortsatt hovedprinsippene for dietten, men hun har begynt å jobbe tilbake i noen ikke-lovlige matvarer. (Hun ventet i 7 år!) På grunn av dette skriver hun om interessante emner som er litt i utkanten av SCD. For eksempel vet vi alle at hurtigmat ikke er SCD-lovlig. Men jeg er sikker på at jeg er alene om å drømme om en lovlig fastfood-dag. Så, jeg leste innlegget hennes om hvordan bearbeidet hurtigmat er (til og med kjøtt!), det minnet meg på at en SCD-lovlig fastfooddag sannsynligvis aldri vil skje.
For de som ikke er store fans av gresskarpai og leter etter en erstatning, foreslår jeg å sjekke ut gresskarkakeoppskriften hennes. Det ser veldig godt ut! Jeg er ingen stor baker, men jeg vil gjerne høre hvordan det blir!
Jeg håper du liker historien hennes, jeg vet at jeg gjorde det, og vær spesielt oppmerksom på spørsmål 4. Hun kommer med flere veldig kloke poeng!
Jeg begynte på dietten i oktober 2000, omtrent et år etter at jeg ble operert for Crohns. Selv om Crohn-sykdommen min var i remisjon og legen min fortalte meg at jeg skulle kunne spise hva jeg ville, fant jeg at jeg fikk urolig mage nesten hver gang jeg spiste. Legen min forsikret meg om at det var for tidlig for en gjentakelse, og at det sannsynligvis bare var kroppen min som hadde tilpasset seg å miste 12 tommer tynntarm. Likevel var jeg redd for at Crohn-sykdommen skulle blusse opp igjen, og jeg startet min egen forskning om kosthold. Det var da jeg oppdaget Breaking The Vicious Cycle . Jeg leste hele boken, men begynte ikke på dietten med en gang. Jeg tror jeg ventet i tre måneder. Den siste dråpen var da jeg måtte få alle til å reise hjem når vi prøvde å gå på kino. Nok en gang følte jeg meg ikke bra, og trodde ikke jeg kunne sitte gjennom en film. Jeg visste at jeg måtte prøve noe, så jeg begynte på dietten den uken.
For meg fungerte dietten med en gang. Jeg hadde egentlig ikke så mange symptomer annet enn den tilfeldige urolige magen, så så fort jeg gjorde dietten 100% var jeg fin. Jeg tilskriver det at min Crohn er i remisjon i stedet for å måtte dempe en massiv oppblussing. Jeg har alltid lurt på hva som ville ha skjedd hvis jeg hadde oppdaget boken før operasjonen, men jeg får aldri vite det. Da jeg ble operert, hadde jeg en total blokkering av tynntarmen og det var ikke noe valg involvert. Etter å ha startet dietten følte jeg meg frigjort. Jeg bekymret meg ikke lenger hver gang jeg forlot huset. Jeg var i stand til å reise og stort sett gjøre hva jeg ville. Jeg sluttet også å bekymre meg så mye om gjentakelse.
Den største utfordringen til å begynne med var å få i seg nok å spise. Jeg har alltid likt å lage mat, men jeg innså at jeg ikke hadde mye erfaring med å lage squash eller bønner. Første gang jeg bakte squash måtte jeg ringe mamma for å spørre hvordan! Jeg visste ikke at mandelmel fantes. Jeg måtte finne nye ting til snacks og tilbehør, fordi jeg var så vant til å ta chips eller småkaker, og lage poteter, pasta eller ris. Den nest største utfordringen var å få min utvidede familie om bord. Det tok dem lang tid å innse at jeg ikke kunne gjøre unntak for høytidene eller å la ting være ukrydret og uopplagt for meg. Moren min, som gikk bort i fjor, var alltid den mest entusiastiske til å prøve kreasjonene mine. Hun laget til og med noen av sine egne SCD-oppskrifter for å overraske meg i løpet av ferien. Mannen min har vært flott. Han minner alltid alle om hva jeg trenger, og holder meg i sjakk når jeg vil spise noe jeg sannsynligvis ikke burde ha.
Jeg vil si å lese Breaking The Vicious Cycle hele veien gjennom, og virkelig tenke mye over det. Sørg for at du er mentalt klar til å starte dietten. Jeg husker fortsatt at jeg tok avgjørelsen og valgte dagen jeg skulle starte. Kvelden før jeg begynte, lagde jeg meg en bakt potet fordi jeg visste at jeg ikke ville ha en til på lenge. Diskuter dietten med familien din og sørg for at alle vet at du gjør det og at det ikke er noen unntak (selv på bursdager og høytider). Vær åpen for å prøve ny mat, ellers vil du finne deg selv veldig sulten. Vær forberedt på at det kan komme tilbakeslag og gi dietten tid til å fungere. Vær også forberedt på at det kanskje ikke er et endepunkt for dietten. Da jeg først begynte, tenkte jeg at jeg skulle gjøre det i et år, og så ville jeg gå tilbake til "normalen". Det viste seg å gå rundt syv år før jeg introduserte ny mat, og selv nå (ti år senere) er det matvarer jeg aldri vil kunne spise. Restauranter vil alltid by på en utfordring, og jeg må alltid være forsiktig. Jeg holder meg nå til dietten for 90-95 % av det jeg spiser, og jeg vil gå tilbake til den 100 % hvis jeg trenger det.
Sherry, takk for at du tok deg tid til å dele historien din!
-Jordan