Medgründer av SCD Lifestyle Steve Wright har endelig brutt sammen og startet sin vei til intestinal healing. Etter mange år med udiagnostisert fordøyelseskrigføring i kroppen hans, vil denne serien med ukentlige innlegg ta deg gjennom hans erfaringer, tanker og kamper med SCD-dietten. Kom tilbake og følg fremgangen hans:
Uke 18 Sammendrag
Steady Eddy, slik var fordøyelsen min forrige uke. Mine BM-er fortsetter å hoppe rundt på Bristol Stool Chart mellom 3-er, 4-er og 5-er. Alle andre fordøyelsessymptomer ser ut til å holde seg relativitetsstabile (på en ukentlig tidsramme) foreløpig. Alt er ikke helt der jeg skulle ønske det var, men jeg er fortsatt lysår foran desember i fjor. Min hypotese er de siste fasene av helbredelse og optimalisering av fordøyelsen vil ta lengst.
Når det gjelder endringer i kostholdet mitt, prøvde jeg meg på å bake noen av Elaines muffins fra oppskriftsdelen av BTVC. I løpet av uken lagde jeg 3 forskjellige partier med muffins, hver gang ble det bedre og muffinsene ble mer smakfulle. Men mer om det senere, det spennende var å spise en eller to muffins om dagen (okkay, jeg gjorde en annen smakstesting) påvirket ikke fordøyelsen min negativt! Jeg prøvde også brokkoli for første gang denne helgen, jeg elsket brokkoli før jeg begynte på SCD-dietten, så jeg har lyst til å legge den inn igjen. Dessverre er juryen fortsatt ute etter om kroppen min er helt enig i det. Jeg kommer til å fortsette å spise det i løpet av de neste par dagene, men jeg la merke til mye mer gass og oppblåsthet enn normalt dagen etter at jeg startet med brokkolien.
Jeg er ikke klar til å kaste ut den dampede brokkolien min ennå fordi symptomene mine kan være forårsaket av en annen endring jeg gjør for øyeblikket. Etter min etterlengtede avtale med en Pro-SCD naturlig sinnet lege i mitt område ga han meg et Genova avføringstestsett. Heldigvis for meg får jeg gjøre denne søte testen som endelig skal gi meg en mye bedre forståelse av hva som skjer i kroppen min. Dessverre, for å ta testen riktig, må du stoppe alt tilskudd i 3 dager før 3-dagers testen (totalt 6 dager uten fordøyelseshjelpere). I går var min første dag uten piller og også dagen etter brokkoli, så derfor er jeg i en gåte.
Min nye evne til å lukte er fantastisk og den fortsetter å bli bedre, selv om allergiene mine dreper meg og nesen min er som en kran akkurat nå. Siden jeg ikke skal supplere med noe denne kommende uken, vil jeg teste sinknivåene mine neste uke, men jeg planlegger fortsatt minst én uke til med tilskudd.
Gå til legekontoret
Som jeg nevnte tidligere, kom jeg endelig inn for å se en Pro-SCD-lege (Dr. Will i East Lansing, MI), og siden dette var min første avtale med en pro-SCD-lege tenkte jeg at jeg ville fortelle alle hvilke tester Jeg ba om og hvilke han anbefalte. Husk at jeg har selvdiagnostisert og selvsupplert siden januar da jeg startet SCD-dietten. Utnevnelsen gikk veldig bra og vi var begge stort sett på samme side. Han gikk med på å sjekke alt jeg ba om og tok også opp et par gode poeng (som hvis jeg fortsetter med sinktilskuddet vil han at jeg skal gå og hente noe kobber) og oppfordret meg til å begynne å tilføre jod.
Så hva endte jeg opp med å bli testet for? Som jeg sa ovenfor, forlot jeg kontoret hans med et stort Genova avføringstestsett (som størrelsen på 4 klosser!) Dette vil gi meg et veldig godt øyeblikksbilde av alle mine tarmfloranivåer. Jeg ønsket også å komme inn for å se en allergilege for å sjekke for mat og miljømessige Igg-allergier (forsinket debut), noe han sa ja til. Jeg ønsket også å sjekke vitamin D3-nivåene mine, samt bare få et vanlig omfattende panel for å sikre at alle mine regelmessig kontrollerte helsemarkører fortsatt var i god form (komppanelet sjekket ut bra oktober 2009 da blodprøven min for cøliaki kom tilbake negativ og jeg ble diagnostisert med IBS igjen). I tillegg til blodprøvene nevnt ovenfor ønsket legen å sjekke magnesium- og vitamin K2-nivåene mine.
Vi introduserer The Star Of The Show
Jeg har vært på denne dietten i over 4 måneder, og dette er første gang jeg har prøvd mandelmel, og la oss bare si at jeg er en bedre kunstner (kokk) enn jeg er vitenskapsmann (baker). For min første runde med denne nyfunne maten bestemte jeg meg for å prøve å perfeksjonere Elaines muffinsoppskrift. Så jeg hoppet rett inn og begynte å brenne den første batchen jeg lagde :). Det er sant det alle sier at du må se på mandelmel som en hauk, etter 15 minutter var muffinsene ikke ferdige, men etter 20 minutter var de 4 minutter overstekte. Bummer, men en god læringsleksjon (brent eller ikke, jeg spiste dem fortsatt).
Den neste batchen prøvde jeg å lage oppskriften til de nøyaktige spesifikasjonene som er oppført i BTVC. Jeg har absolutt ingen bakerfaring, men etter å ha overfylt muffinskoppene igjen og fått dem til å se ut som steinete fjell, fikk jeg et bilde av at røren min ikke hadde riktig konsistens. Jeg overfylte også hver muffinskopp og ble bare 9 eller 10 kopper fulle (jeg brukte en 1/3 målebeger første gang og 1/4 kopp den andre). Denne 2. batchen var nok en FAIL, ikke fordi jeg brente dem (17 minutter var perfekt), men fordi de var tørrere enn Sahara-ørkenen.
Tredje gang var sjarmen, for endelig i den siste kampen med mandelfireren kunne jeg bake noen fuktige muffins i riktig størrelse! Jeg endte opp med å bruke standardmengden honning som ble oppgitt i oppskriften, men jeg økte smøret til en hel pinne. Dette gjorde røren min mye lettere å jobbe med. For å få riktig størrelse muffins brukte jeg en stor skje og slikkepott til å fylle hver muffinskopp opp til 1/2-veis-merket. Ved å bare stirre på muffinsene klarte jeg endelig å få 12 muffinskopper!
Så hva er min oppskrift på mandelmelmuffins? Det var en stor godbit, spesielt varmet opp i mikrobølgeovn og belagt med smør. Men jeg ble litt skuffet, jeg fant ut at jeg trengte å behandle dem mer som et mellommåltid enn en hovedrett eller en erstatning for kjøtt eller grønnsaker. Mandelmel ser ut til å være som kokain i SCD-samfunnet, på nettet får det mest oppmerksomhet (bra/dårlig), oppskrifter, og ser ut til å forårsake flest problemer hos nybegynnere. På grunn av all oppmerksomheten fikk jeg det bygget opp i tankene mine at det å tilsette dette nøttemelet kom til å bli en jordslitende opplevelse.
Jeg hadde dette bildet i hodet mitt om at det kom til å gi meg en ekstra dimensjon til kostholdet mitt, eller at jeg trengte å legge det til på grunn av alle rapportene om hvor bra drivstoff det ville være for kroppen min. Men da støvet la seg, fant jeg meg selv å svette, brent og hadde lyst på kjøtt, grønnsaker og frukt.
Nå ikke misforstå, mandelmel ser ut til å ha sin plass som en god smak/næringsrik dessert/godbit, men jeg er ikke overbevist om at jeg TRENGER det i min personlige versjon av SCD-dietten. Hvordan er forholdet ditt til mandelmel?