Et av alternativene for å håndtere mild til moderat alvorlig blindtarmbetennelse som neppe vil være assosiert med større perforering av blindtarmen eller komplikasjoner er behandling med antibiotika, men ingen kirurgi. Pasienter løser ofte betennelsen med antibiotika alene, men det har ikke vært klart hvor mange som reagerer på antibiotika alene og hva som skjer med dem på lengre sikt, det vil si i løpet av de påfølgende ukene, månedene eller årene. Spesifikt, kommer blindtarmbetennelse tilbake og/eller er operasjon til slutt nødvendig?
En svensk studie så spesielt på disse spørsmålene. Studien randomiserte 252 menn i alderen 15-50 år til kirurgi eller antibiotikabehandling alene, ekskludert pasienter med høy mistanke om større perforering eller komplikasjoner. De antibiotika-behandlede pasientene fikk intravenøs antibiotika i to dager og ble deretter byttet til oral antibiotika i 10 dager. Antibiotikabehandlede pasienter som ikke responderte innen 24 timer på antibiotika, gikk til operasjon umiddelbart.
Femten antibiotika-behandlede pasienter responderte ikke på antibiotika alene (12 % av pasientene) og gikk til operasjon etter 24 timer. Antallet pasienter som opplevde en større perforasjon identifisert på operasjonstidspunktet var det samme i den operasjonsbehandlede gruppen og den antibiotikabehandlede gruppen, nemlig 5 %, noe som tyder på at det å vente 24 timer for å se om antibiotika alene ville virke, ikke resulterte i flere perforeringer. De fleste av de antibiotikabehandlede pasientene (88 %) ble friske uten kirurgi, noe som viser at antibiotika er svært effektive for å behandle mild til moderat blindtarmbetennelse. I løpet av de påfølgende fem årene utviklet nesten en fjerdedel (24 %) av pasientene som responderte på antibiotika alene en andre episode av blindtarmbetennelse med de fleste tilbakefallene i løpet av det første året. (Alle tilbakefallene ble behandlet med kirurgi.)
En gjentakelsesrate på 24 % er ikke høy, men den er heller ikke ubetydelig. Hvordan kan funnene fra denne studien brukes? For det første tyder funnene på at dersom det er grunner til å utsette operasjonen, er antibiotika alene en tilfredsstillende måte å behandle mild til moderat blindtarmbetennelse uten komplikasjoner. Hvorvidt en 24%-rate av tilbakefall er nok grunn til å gjennomgå elektiv kirurgi - etter at blindtarmbetennelsen har forsvunnet med antibiotika alene og før den har en sjanse til å gjenta seg - vil sannsynligvis være et valg gjort av individuelle pasienter. For noen vil risikoen for tilbakefall være akseptabel og de vil ikke velge elektiv kirurgi. For andre vil risikoen være for stor til å ikke gjennomgå elektiv kirurgi. Det er viktig å huske at resultatene av denne studien kun gjelder yngre pasienter (15-50 år) med mild til moderat, ukomplisert blindtarmbetennelse. Selv om studien var begrenset til menn, er det ingen grunn til å tro at resultatene ville være annerledes hos kvinner.