Jeg har hatt TRE spørsmål den siste uken om sikkerheten til peanøtter – ikke bare fra et IBS-perspektiv – men fra et generelt helseperspektiv.
Jeg forstår at det har vært en del feilinformasjon om sikkerheten til peanøtter – spesielt med hensyn til aflatoksin. Mens aflatoksin (en klasse av giftige forbindelser produsert av visse typer mugg som vanligvis finnes på nøtter og mais) er et svært alvorlig problem – er det vanligvis bare et problem i utviklingsland på grunn av matlagring, landbruksprosesser, begrenset tilgang til trygg mat, og metoder for matlaging. Ja – eksponering for aflatoksin kan skade leveren din og føre til leverkreft – SPESIELT hos de med hepatitt – en tilstand som er ganske vanlig i utviklingsland. JA. Det må gjøres mer med det. Dette betyr imidlertid ikke at DU er i faresonen her i Nord-Amerika.
Matsystemet vårt er HØYT regulert i Canada (og ethvert utviklet land). Faktisk er det svært liten sjanse for at du vil bli utsatt for selv små (vi snakker 'deler per milliard') nivåer av aflatoksin i alle kanadiske matvarer. Jeg snakker om dette spesifikt i videoen – og hva vi må vurdere.
FOLKENS. Jeg forstår. Vi gir ofte mat mer kreditt enn det som er forpliktet og b) antar at restriksjoner er svaret på helseproblemene våre. Utfordringen jeg finner er rundt MAT FEAR. Hvis folk får mat til å høres ut som det kan DREPE deg – det er et rødt flagg. Sjelden er ernæring og helse enkelt eller svart-hvitt. Det ER imidlertid klart at vår frykt rundt mat, helse og vår restriktive spiseatferd påvirker mikrobiomet vårt negativt.
Vi må vurdere hva, om et hvilket som helst nivå av utdanning en person har når de kommer med helsepåstander, og SELV om de siterer artikler – vi må vurdere – ble forskningen utført RIKTIG? Ble studien tolket riktig? Ble forvirrende faktorer redegjort for? Var det en placebogruppe? var det en randomisert kontrollforsøk? ble det gjort i DYREmodeller vs. mennesker? (siste gang jeg sjekket, var jeg ikke en rotte … og jeg levde heller ikke livet som rotter gjør – hei stress, arbeidsforpliktelser og betaling av regninger (ganske sikker på at Pinky and the Brain bare måtte bekymre seg for å ta over verden...)
Mens studier på dyr holder lovende, må vi ta i betraktning at de bare er foreløpige og at vi ikke kan basere ernæringsinformasjon eller retningslinjer på dem!
Hvis du trenger hjelp til å finne ut om en studie er riktig utført – spør helsepersonell. Vi kan hjelpe med å forklare hva med en studie som er godt utført, og hvilke faktorer som må vurderes.
Anekdotisk ‘bevis’ er ikke bevis så håpefullt eller så relatert som det kan være.
(Hallo på et tidspunkt virket det som en god idé å drikke radium og trene lobotomi.)
Én studie er IKKE nok til å endre hvordan vi spiser – vi trenger mer data. Å begynne din kritiske tenkning når du ser på forskning er NØKKEL for ikke å falle i fellen for restriktiv spiseatferd og matfrykt.
Referanser
Kan helligdagene utløse sur refluks?
Selv om høytidene skal være lystige og lyse, kan de faktisk ha motsatt innvirkning på folk. Ferien kan være stressende. Presset med å få gave, svigerfamilie og arbeidsfunksjoner kan sette mye stress,
6 grunner til at nyttårsforsetter mislykkes
6 grunner til at nyttårsforsetter mislykkes (og hva du bør gjøre i stedet) Når det kommer til nyttårsforsetter, løper vi ofte ut porten med høye forhåpninger og forventninger til året som kommer, for
De 7 beste fettene for en sunn tarm (og 5 å unngå)
Noen raske fakta om fett: Fett er ett av de tre makronæringsstoffene i maten vi spiser (de to andre er protein og karbohydrater) Fett inneholder 9 kalorier per gram (protein og karbohydrater innehold
