Stomach Health >> magen Helse >  >> Q and A >> magen spørsmålet

Alosetron – Nytt legemiddel mot irritabel tarm

LEGENS ARKIV

Alosetron (Lotronex) ble godkjent for markedsføring av FDA i februar 2000, men ble trukket tilbake fra markedet i november 2000 på grunn av alvorlige, livstruende gastrointestinale bivirkninger. I juni 2002 ble det godkjent igjen av FDA for markedsføring, men på en begrenset måte som en del av et legemiddelselskap-sponset program for å håndtere risikoen forbundet med behandling. Bruk av alosetron er kun tillatt blant kvinner med alvorlig, diaré-dominerende irritabel tarm-syndrom (IBS) som ikke har respondert på konvensjonell behandling for IBS.

Denne artikkelen ble skrevet på tidspunktet for den første FDA-godkjenningen.

--Medical Editors, MedicineNet.com


Irritabel tarmsyndrom (IBS) er en kompleks gastrointestinal lidelse av ukjent årsak som rammer omtrent én av fem voksne amerikanere og tre ganger så mange kvinner som menn. Symptomene på IBS inkluderer magesmerter, oppblåsthet, slim i avføringen og diaré og/eller forstoppelse. Vanligvis er mer enn ett symptom tilstede. Psykologiske egenskaper som depresjon, angst eller stress kan følge med IBS. Det er ingen tester for IBS. Faktisk er diagnosen IBS basert på tilstedeværelsen av kompatible symptomer og normale tester for gastrointestinale lidelser (for eksempel røntgen og endoskopisk undersøkelse av tarmen). Det er teoretisert at årsaken til IBS er dysfunksjon av intestinale nerver og/eller muskler.

Siden den underliggende årsaken til IBS er ukjent og derfor ikke kan behandles, har fokus for behandling ved IBS vært behandling av symptomer. Et utvalg medikamenter inkludert antidepressiva, antispasmotika (muskelavslappende midler), anti-diarémidler og avføringsmidler har blitt brukt i tillegg til kostholdsendringer (f.eks. mye fiber, lite fett). Psykiatrisk testing og behandling har også blitt brukt.

Alosetron (Lotronex) er det første stoffet som er godkjent spesifikt for IBS. To 12-ukers studier involverte mer enn 1200 kvinner med IBS der diaré var et dominerende symptom. Pasientene ble behandlet i tre måneder med enten alosetron eller placebo. Hver uke ble pasientene spurt om stoffet de tok hadde gitt dem tilstrekkelig lindring fra magesmerter og ubehag. Tilstrekkelig månedlig lindring ble definert som minst to uker av hver fjerde påfølgende uke med tilstrekkelig lindring. 41 prosent av pasientene som fikk alosetron opplevde tilstrekkelig månedlig lindring for hver av de tre månedene (12 ukene) av studiene, mens bare 30 % av pasientene som fikk placebo opplevde lignende lindring. Pasienter som tok alosetron hadde også færre dager med en følelse av at det haster med avføringen (reduserende fra 7 av hver 10. dag til 4 av hver 10. dag), færre daglige avføringer (reduserende fra tre til to per dag) og fastere avføring. Den vanligste bivirkningen med alosetron, forstoppelse, ble sett hos omtrent en tredjedel av pasientene og førte til at ni til ti av hver 100 pasienter sluttet å ta stoffet enten for kort tid eller på ubestemt tid.

Den nøyaktige mekanismen som alosetron lindrer symptomene på IBS med er ukjent. Ubehaget og diaréen ved IBS antas å skyldes unormal aktivitet av musklene i tarmen og/eller tarmenervene som kontrollerer musklene. En av de kjemiske budbringere som er viktige for å koordinere aktiviteten til tarmnerver er serotonin. (Kjemiske budbringere er kjemikalier som produseres og frigjøres av nerveceller som fester seg til reseptorer på nærliggende nerveceller og forårsaker endringer i de nærliggende nervecellene.) Alosetron tilhører en klasse medikamenter som blokkerer en type serotoninreseptor som kalles 5-HT3-reseptoren. Serotonin og dets reseptorer i tarmene antas å kontrollere hvordan smerte føles (sensasjon), sammentrekning av tarmmuskel og frigjøring av væske til tarmen. Disse virkningene av serotonin kan resultere i smerte og diaré. Årsaken til IBS er ukjent, men det antas at stimuli som mat, medisiner, hormonelle endringer eller stress kan utløse en overdreven frigjøring av eller en overdreven respons på serotonin. Dette kan forårsake smerte og diaré som sees hos pasienter med diaré-predominerende IBS. Alosetron, ved å blokkere 5-HT3-reseptorer, reduserer virkningen av serotonin.

Det er liten tvil om at alosetron er effektivt. Så langt ser det trygt ut, og relaterte medisiner som har vært tilgjengelige i årevis har vist seg trygge. Det er imidlertid noen forbehold.

For det første var studiene relativt kortsiktige - 12 uker, men IBS er et kronisk problem som varer i mange år. Noen medisiner mister sin effektivitet over tid, og det er ennå ikke klart om alosetron vil opprettholde sin effekt på lengre sikt. For det andre ble effekt (tilstrekkelig lindring) definert av studienes etterforskere; Imidlertid kan man med rimelighet spørre seg, hvor tilstrekkelig lindring er som er tilstede i bare to uker av hver fjerde (50 % av tiden)? For det tredje, selv om alosetron var mer effektivt enn placebo, var forskjellen mellom alosetron og placebo liten, rundt 10 %. (Kanskje pasienter med IBS bør behandles med placebo først, og bare hvis det er ineffektivt bør de behandles med alosetron!) Til slutt oppnådde mindre enn halvparten av pasientene behandlet med alosetron tilstrekkelig lindring.

Alosetron forventes å bli mye brukt siden IBS er blant de ti mest diagnostiserte medisinske problemene, og det er få om noen effektive behandlinger. Likevel, blant kvinner med IBS, er diaré uten forstoppelse (slik det erfares av studienes pasienter) kun til stede i et mindretall. Forstoppelse er den vanligste formen for IBS, og alosetron kan gjøre forstoppelse verre. Derfor er alosetron egnet for bare et mindretall av kvinner med IBS. Alosetron har ikke blitt studert i et stort antall menn og er ikke godkjent eller anbefalt for menn fordi mindre studier viste at det ikke hadde noen fordel blant menn.

Til tross for forbeholdene representerer alosetron et viktig skritt fremover i behandlingen av IBS. Demonstrasjonen av dens effektivitet vil sannsynligvis stimulere til videre forskning med andre legemidler som endrer frigjøringen av kjemiske budbringere eller blokkerer reseptorer i tarmen. Fremgangen vil imidlertid komme sakte på grunn av manglende forståelse av årsaken til IBS.