Fekal inkontinens, når du utilsiktet tar avføring, kan være en ekstremt opprivende opplevelse. Når det skjer på en kontinuerlig basis, kan det ta ganske mye på en persons livskvalitet, sosiale liv og sexliv. Folk som opplever inkontinens på regelmessig basis, sliter ofte med følelser av dyp skam, forståelig angst for fremtidige ulykker og lav selvtillit.
Fekal inkontinens er en overraskende vanlig tilstand som rammer omtrent 5 til 15 % av mennesker ( de som faktisk rapporterer om problemet!) og opptil 50 % av voksne som bor på sykehjem. Hvis du selv opplever badulykker, vær så snill å ikke vær for flau til å snakke med helsepersonell om det. Utøveren din vil garantert være ikke-dømmende og støttende, og du vil bli lettet over å høre at det er mange alternativer for å løse problemet. Et slikt alternativ, for situasjoner der standard protokoller for behandling ikke er nok, er bruk av sakral nervestimulering.
Sakral nervestimulering, ellers kjent som sakral nevromodulering, er en medisinsk intervensjon som var først designet som en behandling for blæreulykker. Behandlingen innebærer innsetting av elektroder i området hvor sakrale nerver befinner seg. Disse elektrodene er inneholdt i tynne, fleksible ledninger som er satt inn under huden din i området av korsryggen nær halebeinet. Disse ledningene kobles deretter til en enhet som sender elektriske pulser på lavt nivå for å stimulere disse nervene.
Den opprinnelige tanken bak denne behandlingen er at stimulering av disse bestemte nervene vil forbedre funksjonen til analsfinkteren og musklene i bekkenbunnen. Bruken av enheten ble godkjent som behandling for fekal inkontinens av U.S. Food and Drug Administration i 2011.
Behandlingen er faktisk en to-trinns prosess. For det første trinnet plasseres ledningene inne i kroppen din, men den stimulerende enheten forblir utenfor kroppen din med en liten enhet teipet til midjen. Denne prosedyren foregår vanligvis ved bruk av lokalbedøvelse. Du vil da bli bedt om å føre en symptomdagbok i omtrent to til tre uker. Helsepersonell vil deretter jobbe med å justere enheten for å prøve å optimalisere den til kroppens behov. Legen din kan råde deg til å begrense noen av aktivitetene dine gjennom denne prøveperioden.
På slutten av denne første fasen, hvis du får nytte av behandlingen og enheten er tilpasset kroppen din, vil en ny prosedyre bli utført for å implantere enheten under huden din i området av magen. Implantasjonsprosedyren under huden vil kun bli utført på deg hvis dine tilsmussingsulykker er halvert med bruk av enheten. Den implanterte enheten kan fortsette å justeres ved hjelp av en ekstern fjernkontrollenhet.
Sakral nervestimulering vil ikke bli vurdert før konvensjonelle behandlingsalternativer er forsøkt. Hvis tilstrekkelig lindring av symptomene ikke er oppnådd etter å ha prøvd kostholds- og atferdsendringer og mindre invasive teknikker, kan sakral nervestimulering anbefales. Behandlingen ser ut til å være nyttig for personer som enten har passiv inkontinens (ufrivillig lekkasje) og tranginkontinens (ikke kommer på do i tide). Behandlingen kan være nyttig for fekal inkontinens som kommer av en lang rekke årsaker, for eksempel:
Det finnes også noe forskningsstøtte for at sakral nervestimulering kan være nyttig hvis du har med å gjøre med både blære- og fekal inkontinens samtidig.
Det som er ukjent er nøyaktig hva sakral nervestimulering gjør som forbedrer et inkontinensproblem. Flere teorier utforskes. Selv om sunn fornuft tilsier at nervestimuleringen forbedrer funksjonen til bekkenbunnen og analsfinktermusklene, gir ikke forskning nødvendigvis overveldende bevis på dette. En annen teori er at stimuleringen forbedrer muskelvirkningen til hele tykktarmen. Det er også noen bevis for at behandlingen påvirker endringer i de delene av hjernen som kontrollerer kontinens.
Generelt blir sakral nervestimulering sett på som et effektivt, minimalt invasivt behandlingsalternativ. Å ha det som et alternativ har redusert antallet operasjoner for å reparere analsfinkteren. De første effektene kan være ganske imponerende, med forskning som indikerer en betydelig reduksjon i symptomene som oppleves av 40 til 80 % av personer som har prosedyren. Disse resultatene holder seg vanligvis sterke i minst ett år. Studier har vist at opptil 80 % av personer som gjennomgår prosedyren er ganske fornøyd med resultatene og rapporterer at behandlingen har økt livskvaliteten deres. Omtrent 25 % av personer som har enheten kan se en liten nedgang i symptomforbedring over tid. Den største ulempen med prosedyren er det mulige behovet for gjentatte kirurgiske prosedyrer.
Prosedyren i seg selv medfører minimal risiko. Men fordi det er en kirurgisk prosedyre er det liten risiko for infeksjon. Mer bekymringsfullt er at du må være klar over det mulige behovet for ytterligere operasjoner. Enheten kan oppleve tekniske problemer som kan innebære utskifting. Denne frekvensen av ytterligere operasjoner er ikke ubetydelig, med forskning som indikerer at det kan være nødvendig for én av fem personer som har enheten. Risikoen for at enheten må implanteres på nytt øker over tid.
I et best mulig scenario betyr det å leve med enheten at du blir fri å leve livet ditt uten å bekymre deg for å oppleve tilgrisningsulykker. Du vil bli instruert i hvordan du midlertidig "slår av" de elektriske pulsene når du er klar til å oppleve avføring. Hvis enheten er satt for høyt, kan du oppleve lette støt. Hvis enheten er satt for lavt, kan det hende du ikke mottar alle fordelene. For de beste resultatene vil du holde kontakten med helsepersonell for å sikre at innstillingene er optimale for deg.
Selv om sakral nervestimulering anses som standardbehandling for behandling av moderat til alvorlig fekal inkontinens, det er ikke det eneste tilgjengelige alternativet. Her er noen eksempler på noen av de andre tingene som helsepersonell kan anbefale deg: