Bukspyttkjertelen din er et av organene i fordøyelsessystemet. Den ligger i magen, bak magen. Det er en lang tynn struktur med 2 hovedfunksjoner:
Bukspyttkjertelen produserer sekreter som er nødvendige for at du skal fordøye maten. Enzymene i disse sekretene lar kroppen din fordøye protein, fett og stivelse fra maten. Enzymene produseres i acinarcellene som utgjør det meste av bukspyttkjertelen. Fra acinarcellene strømmer enzymene ned ulike kanaler inn i bukspyttkjertelkanalen og deretter ut i tolvfingertarmen. Sekretene er alkaliske for å balansere de sure juicene og delvis fordøyd mat som kommer inn i tolvfingertarmen fra magen.
En liten andel (1-2 prosent) av bukspyttkjertelen består av andre typer celler som kalles Langerhans-holmer. Disse cellene sitter i bittesmå grupper, som små øyer, spredt utover vevet i bukspyttkjertelen. Øyene i Langerhans inneholder alfaceller som skiller ut glukagon og betaceller som skiller ut insulin.
Insulin og glukagon er hormoner som jobber for å regulere nivået av sukker (glukose) i kroppen for å holde det innenfor et sunt område. I motsetning til acinarcellene, har ikke holmene i Langerhans kanaler og skiller ut insulin og glukagon direkte i blodet.
Avhengig av hva du har spist, hvor mye trening musklene dine gjør, og hvor aktive kroppscellene dine er, varierer mengden glukose i blodet og cellene. Disse to hormonene har som oppgave å holde tett kontroll over mengden glukose i blodet ditt, slik at den ikke stiger eller faller utenfor sunne grenser.
Insulin frigjøres fra betacellene i bukspyttkjertelen som svar på økende glukose i blodet. Etter at du har spist et måltid, brytes alle karbohydrater du har spist ned til glukose og går over i blodet. Bukspyttkjertelen oppdager denne økningen i blodsukker og begynner å skille ut insulin.
Insulin virker ved å forbedre opptaket av glukose fra blodet over cellemembraner og inn i kroppens celler, og tar dermed glukose ut av blodet. Når den først er i cellene, brukes glukosen som energi til å gi drivstoff til cellene som gjør sine forskjellige jobber, eller lagres i leveren eller muskelcellene som glykogen. Dette resulterer i at glukosenivået i blodet synker, noe som deretter får bukspyttkjertelen til å slå av frigjøringen av insulin.
Problemet hos personer med diabetes er at enten produserer de ikke nok insulin, eller at insulinet de produserer ikke fungerer som det skal, eller at cellene deres ikke reagerer ordentlig på insulin. Nettoresultatet er at glukose ikke fjernes fra blodet deres, og de har høye blodsukkernivåer som kroppen prøver å rense ved hjelp av ulike kompenserende metoder, for eksempel økt vannlating.
Glukagon har en motsatt (antagonistisk) effekt av insulin. Når blodsukkernivået faller, for eksempel under trening når musklene bruker glukose som drivstoff, oppdager bukspyttkjertelen fallet i blodsukkeret. Dette får bukspyttkjertelen til å bremse utskillelsen av insulin, men øke produksjonen av glukagon.
Glukagons rolle er å bryte ned glykogen (den lagrede formen for glukose) i leveren. Deretter frigjør leveren glukose til blodet. Dette resulterer i en økning i blodsukkernivået for å bringe det tilbake til et sunt nivå, som igjen signaliserer bukspyttkjertelen til å slå av glukagonfrigjøring.
Kontrollen av blodsukkernivået fungerer ved det som er kjent som en negativ tilbakemeldingsmekanisme. Her er en oppsummering av de 2 kontrollsløyfene.