Takayasus sykdom er en kronisk betennelse i de store blodårene som distribuerer blod fra hjertet, inkludert aorta og dens hovedgrener. Betennelse i blodkar kalles også vaskulitt. Det er mest vanlig hos kvinner av asiatisk avstamning. Det begynner vanligvis mellom 10 og 30 år.
Takayasus sykdom har også blitt referert til som pulsløs sykdom, aortabuesyndrom, Takayasus sykdom og Takayasus arteritt.
Årsaken til Takayasus sykdom er ukjent. Immunsystemet hos pasienter med Takayasus sykdom ser ut til å være feilrettet til å forårsake betennelse i arterier (arteritt). Hvite blodceller kalt T-lymfocytter er en del av betennelsen.
Betennelsen i aorta og dens grenarterier kan føre til dårlig blodtilførsel til vev i kroppen hos pasienter med Takayasu sykdom. Dette kan forårsake smertefulle, kjølige eller blekede ekstremiteter, svimmelhet, hodepine, brystsmerter og magesmerter. Andre symptomer kan inkludere tretthet, vekttap og lavgradig feber.
Det er mange årsaker til brystsmerter. En alvorlig form for brystsmerter er angina, som er et symptom på hjertesykdom og skyldes utilstrekkelig oksygentilførsel til hjertemuskelen. Angina kan være forårsaket av koronarsykdom eller spasmer i koronararteriene. Brystsmerter kan også skyldes hjerteinfarkt (koronar okklusjon), disseksjon av aortaaneurisme, myokarditt, esophageal spasmer, øsofagitt, ribbeinskade eller sykdom, angst og andre viktige sykdommer. Ikke prøv å ignorere brystsmerter og "arbeid (eller lek) gjennom det." Brystsmerter er en advarsel om å søke legehjelp.
Finn ut mer om årsaker til brystsmerter »
Legen kan finne forhøyet blodtrykk hos over halvparten av pasientene med Takayasus sykdom. Unormale lyder av blodbevegelse gjennom innsnevrede blodårer kan noen ganger høres med et stetoskop. Små hakk i ribbeina på baksiden av brystet har noen ganger blitt oppdaget på rutinemessige røntgenbilder av thorax og oppleves å være et resultat av unormale pulseringer av blodårene i disse områdene.
Diagnosen støttes av blodprøvene, for eksempel en sedimentasjonsrate (sed rate), som tyder på betennelse i kroppen. Faktisk er forhøyet blodtrykk med en forhøyet sedimentasjonshastighet tydelig uvanlig hos barn og svært nyttig for å foreslå Takayasus sykdom som en mulig årsak. Anemi (lavt antall røde blodlegemer) er hyppig.
Takayasu arteritt blir til slutt diagnostisert med et angiogram av arteriene (arteriogram) hvor et kontrastmateriale injiseres i blodårene som gjør dem synlige ved røntgen. Med arteriogrammet kan legen visualisere de unormalt innsnevrede og innsnevrede arteriene. Diagnosen Takayasu sykdom kan hjelpes med magnetisk resonansangiografi (MRA, kombinasjonen av en MR-skanning med angiografi) og CT-angiografi. Dette er ikke-invasive metoder for å diagnostisere og overvåke pasienter med Takayasus sykdom.
Behandlingen av Takayasus sykdom innebærer å undertrykke betennelsen med kortisonmedisiner (prednison, prednisolon). Mens de fleste pasienter kan forbedre seg, gjør noen det ikke eller får tilbakefall. Hos kortisonresistente pasienter har man brukt sterkere medisiner som undertrykker immunsystemet (immunsuppressive medikamenter), og dermed reduserer aktiv betennelse i arteriene ytterligere. Eksempler inkluderer metotreksat (Rheumatrex, Trexall), cyklosporin, cyklofosfamid (Cytoxan) og azatioprin (Imuran). Streng kontroll av forhøyet blodtrykk (hypertensjon) er viktig.
Karkirurgiske prosedyrer og/eller angioplastikk med stenter kan være nødvendig for å behandle aneurismer og alvorlig innsnevring av blodkar.
Langtidsprognosen er ikke forutsigbar. Noen forskere har funnet ut at prognosen er dårligere når netthinnen i øynene er påvirket, hvis aorta er skadet, eller når aneurismer utvikles. Det er også en del forskning som indikerer at tidligere, aggressiv behandling med kortison og immundempende medisiner kan redusere sjansene for å kreve fremtidige kirurgiske prosedyrer for blodkarabnormalitetene.
Effektene av Takayasu arteritt varierer sterkt fra pasient til pasient. Disse effektene avhenger ofte av nedsatt blodtilførsel til kroppsvev (som hjernen som fører til slag eller ryggmargen som fører til lammelser).
Fordi årsaken til Takayasus sykdom ikke er kjent, finnes det ingen aktuelt middel for forebygging.