Visceral overfølsomhet og IBS

Hvis du opplever visceral overfølsomhet, betyr det at du har en senket terskel for magesmerter og ubehag som respons på trykk, stimulering eller utspiling i magen. Visceral hypersensitivitet (visceral hyperalgesi) er begrepet som brukes for å beskrive opplevelsen av smerte i de indre organene (viscera) på et nivå som er mer intenst enn normalt.

Visceral overfølsomhet er et kjennetegn ved irritabel tarmsyndrom (IBS). Visceral overfølsomhet kan imidlertid også være tilstede hos personer som har:

• Ikke-kardiale brystsmerter
• Funksjonell dyspepsi
• Funksjonelle magesmerter

Årsaker og risikofaktor for IBS

Måling av visceral overfølsomhet

Forskere studerer visceral overfølsomhet for å prøve å forstå hvorfor folk har IBS. For forskningsformål måles visceral overfølsomhet vanligvis ved hjelp av en ballongdistensjonstest. Dette tester pasientens respons på trykk i endetarmen.

I ballongdistensjonsprosedyren settes en ballong inn i endetarmen og fylles sakte med luft. Individer karakteriseres som å ha visceral overfølsomhet når de rapporterer smerte ved lavere trykknivåer enn andre som tåler mer betydelig luftoppblåsing uten å rapportere ubehag. I slike forskningsstudier opplever personer som har IBS vanligvis en lavere smerteterskel.

Ballongdistensjonstesten, som andre former for endoskopi, krever intravenøs (IV) sedasjon på et sykehus eller poliklinisk kirurgisk anlegg. Selve prosedyren tar mellom én og tre timer å fullføre.

Hva du kan forvente av en endoskopi

Visceral overfølsomhet og IBS

Selv om visceral overfølsomhet blir sett på som integrert i IBS, er det bare omtrent 30–40 % av personer som har IBS har vist seg å ha en overdreven følsomhet for distensjon i tykktarmen. Og interessant nok er det ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom denne økte følsomheten og alvorlighetsgraden av en persons IBS-symptomer.

Det virker sannsynlig at den viscerale overfølsomheten sett hos noen IBS-pasienter som følge av endringer i nervesystemets funksjon på både nivået av tarmen og hjernen. I slike tilfeller blir nervebanene i mage-tarmkanalen sensibilisert for stimulering, noe som resulterer i overreaktivitet og resulterer i smerteforsterkning.

Hos personer som ikke har IBS, utløser rektal distensjon en respons i deler av hjerne som er assosiert med modulerende smerte. Hos IBS-pasienter utløser denne samme rektalstimuleringen en respons i de delene av hjernen som er assosiert med årvåkenhet og angst – deler av hjernen som tjener til å forsterke smertefølelsen.

IBS er ulik andre former for ubehag i tarmen ved at den er preget av hyperalgesi (en unormalt forsterket smertefølelse) og allodyni (en smertefull følelse av stimuli som ikke bør være smertefull).

Årsaker til visceral overfølsomhet

Når visceral overfølsomhet ble etablert som en nøkkelkomponent i IBS, har forskere vendt oppmerksomheten hvorfor det kan være en måte å bedre forstå den forvirrende naturen til IBS.

Det er ulike teorier bak opplevelsen av visceral overfølsomhet ved IBS. Mange faktorer blir undersøkt, inkludert:

• Smerte oppstår fra nerver i cellene som ligger langs tykktarmen
• Endringer i mikro-RNA-molekylene til disse cellene
• Endringer i nevrotransmitter og andre reseptorer i disse cellene
• Endringer i samspillet mellom sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) og det perifere nervesystemet (veier til og fra organer og muskler)
• Økt tarmpermeabilitet (lekk tarm)
• Betennelse (på et nivå under det som kan sees gjennom diagnostisk testing)

En bedre forståelse av hvordan disse komplekse systemene samhandler vil tillate utvikling av medisiner som vil målrette mot områder med dysfunksjon og gi lindring fra IBS-symptomer.

Amitiza (lubiprostone), Linzess (linaklotid), Lotronex (alosetron), Viberzi (eluxadolin) og Xifaxan (rifaximin) er for tiden de eneste legemidlene som er spesifikt godkjent for behandling av IBS av U.S. Food and Drug Administration.

Hvordan irritabel tarm-syndrom behandles

• Hvorfor du kan ha smerter etter å ha spist
• Tromboserte hemorroidesymptomer og behandling