TIRSDAG 22. nov. 2016 (HealthDay News) -- Krigen mot infeksjonssykdommer -- medisin versus mikrober -- har holdt seg stabilt, med USAs dødsrate fra disse sykdommene omtrent den samme nå som den var i 1980, ny forskning sier.
Men noen av de spesifikke sykdomstruslene har endret seg gjennom årene, bemerket studieforfatterne.
Forskere fant at den nasjonale dødsraten fra infeksjoner var på nesten 46 dødsfall per 100 000 mennesker i 2014. Det sammenlignet med 42 per 100 000 i 1980.
Det var imidlertid noen store endringer i løpet av den tiden.
Den totale dødsraten gikk så høyt som 63 per 100 000 i 1995, på grunn av HIV/AIDS-epidemien, ifølge studien. AIDS-dødsfallene gikk ned fra da av, med introduksjonen av "narkotikacocktailene" som har gjort HIV til en håndterbar kronisk sykdom.
Men mens det var fremgang mot HIV, holdt dødsfall fra lungebetennelse og influensakomplikasjoner seg jevnt over årene.
Dessuten økte dødsfall fra noen smittsomme sykdommer - inkludert det myggbårne West Nile-viruset og tarminfeksjonen C. vanskelig.
Forskerne sa at selv om infeksjoner kanskje ikke er den plagen de var for 100 år siden, er de fortsatt en trussel.
"Dette viser oss hvor utfordrende disse sykdommene fortsetter å være," sa seniorforsker Heidi Brown, en assisterende professor i epidemiologi og biostatistikk ved University of Arizona.
Det skiftende ansiktet til HIV-dødelighet er en del av de "gode nyhetene," bemerket Brown. "Vi ser hva som kan skje når vi virkelig jobber med noe," sa hun.
Men med dødsfall fra noen andre infeksjoner som enten holder seg stabilt eller øker, la Brown til, "vi må fortsatt være årvåkne."
En spesialist på infeksjonssykdommer som gjennomgikk studien var enig.
"De generelle trendene innen smittsomme sykdommer har vært oppmuntrende når det gjelder innvirkningen på dødelighet," sa Dr. William Powderly, president for Infectious Diseases Society of America.
Men, la han til, det er fortsatt store utfordringer - med trusselen om antibiotikaresistens som den viktigste blant dem.
Ta den siste økningen i C. difficile -- en bakteriell infeksjon som forårsaker magesmerter, diaré og, i noen tilfeller, alvorlig betennelse i tykktarmen, ifølge American College of Gastroenterology.
En av hovedårsakene til det, sa Powderly, er at leger og sykehus har måttet bruke mer og kraftigere antibiotika for å bekjempe gjenstridige infeksjoner. Det utsletter de "gode" bakteriene i en pasients tarm og kan tillate C. difficile insekter -- som ofte er motstandsdyktige mot medisiner som brukes mot andre infeksjoner -- til å løpe ut.
Så langt har ikke dødsfall fra patogener med antibiotika-resistente stammer økt, fant Browns team.
Men den stabile dødsraten "fanger egentlig ikke opp problemet," sa Powderly.
"Vi er bekymret for at tempoet i utviklingen av nye legemidler ikke holder tritt med utviklingen av medikamentresistens," bemerket han.
Det som trengs, ifølge Powderly, er mer fornuftig bruk av antibiotika. "Vi må gjøre en bedre jobb med å gi rett antibiotika til rett pasient til rett tid," sa han.
De nye funnene, publisert 22. november i Journal of the American Medical Association , er basert på føderale myndigheters statistikk.
Totalt sett falt dødsfall av enhver smittsom årsak betydelig mellom 1900 og 1950, med unntak av en topp under influensapandemien i 1918, viste studien.
Mye av denne nedgangen, sa Powderly, kan sannsynligvis tilskrives barnevaksinasjoner.
Med fokus på de siste årene fant forskerne at dødsfallene var noe høyere i 2014, sammenlignet med 1980. Lungebetennelse og influensa var de vanligste årsakene, og sto for nesten 40 prosent av dødsfallene av infeksjonssykdommer i løpet av denne tidsperioden.
Dødsraten fra lungebetennelse og influensa holdt seg stabil mellom 1980 og 2014, på rundt 17 per 100 000.
"Når folk blir eldre, forblir lungebetennelse og influensa en viktig dødsårsak," sa Powderly. "Dette minner oss om viktigheten av vaksinasjoner for voksne."
Det betyr den årlige influensasprøyten og pneumokokkvaksinen, som kan beskytte mot visse årsaker til lungebetennelse.
Browns team fant også at dødsfall fra "vektorbårne" infeksjoner økte. Det var relatert til introduksjonen av det myggoverførte West Nile-viruset i 1999, sa forskerne. Siden 2002 har den gjennomsnittlige årlige dødsraten fra alle vektorbårne infeksjoner vært på 0,05 dødsfall per 100 000 mennesker, avslørte forskningen.
Disse tallene er små, sa Brown. Men, la hun til, West Nile er en påminnelse om at nye smittsomme trusler plutselig kan dukke opp.
I tillegg, understreket hun, fokuserte denne studien kun på dødsfall fra infeksjoner - som ikke fanger opp hele "byrden" infeksjonssykdommer legger på individer og samfunn.
Pulvermessig enig. Når det gjelder hva allmennheten kan gjøre, ga han noen råd:"Hvis du ikke trenger et antibiotika, ikke ta det," sa han. "Antibiotika er ubrukelig mot forkjølelse, for eksempel."
Voksne bør også være klar over hvilke vaksiner som anbefales for dem, sa Powderly. "Hvis legen din ikke tar det opp," sa han, "bør du ta det opp."
Opphavsrett © 2016 HealthDay. Alle rettigheter forbeholdt.