Har timing og ruten for ernæringsmessig støtte har en effekt på overlevelse og uførhet hos pasienter hodeskadet?

Etter en moderat eller alvorlig hodeskade, pasienter bruker mer energi som kroppen deres stoffskifte jobber på en større hastighet. Dette øker kroppens ernæringsmessige behov som kan føre til underernæring og andre komplikasjoner.

Pasientene er ofte ikke i stand til å møte de økte kravene ved peroralt inntak alene, selv om oral fôring er mulig, derfor andre metoder er nødvendig. Imidlertid kan fremgangsmåten og timingen av ernæringsmessig støtte forskjellig. Noen kan startes umiddelbart etter hodeskade, men andre kan bli forsinket til fordøyelsessystemet er funnet å fungere.

Enteral ernæring er gitt ved å sette inn en sonde gjennom nesen eller munnen, inn i magen eller tynntarmen . Den materør leverer et flytende formel inneholdende de nødvendige næringsstoffer. Total parenteral ernæring (TPN) gir et alternativ til konvensjonell enteral ernæring. Parenteral ernæring betyr fôring noen via deres blodet (intravenøst). Total parenteral ernæring (TPN) betyr at en pasient blir bare tilført intravenøst. Denne metoden kan bære risiko for infeksjonskomplikasjoner.

Det er uklart om timing og ruten for administrasjon av ernæring har en effekt på dødelighet og sykelighet hos pasienter hodeskadet. Forfatterne av denne en systematisk gjennomgang søkte på alle av høy kvalitet forsøk for å finne den beste timingen (tidlig eller forsinket), og rute (enteral eller foreldre) av ernæringsmessig støtte etter hodeskade.

Forfatterne identifiserte 11 kvalifiserte studier som undersøkte timing og ruten for ernæringsmessig støtte hos pasienter hodeskadet. Disse studiene inkluderte totalt 534 pasienter. Men for mange av studiene hadde metodiske svakheter.

Forfatterne fant at tidlig fôring kan være forbundet med færre infeksjoner og en trend mot bedre resultater i form av overlevelse og uførhet. Men forsøkene var liten så noen forbedringer oppdaget var på en liten skala. Også fokus for mange av studiene var på ernæringsmessige resultater, og mange ikke rapporterer effekten på død og uførhet. Forfatterne klarte ikke å få data for død og uførhet for alle de inkluderte studiene, slik at de føler at det kan være en mulighet for bias. Videre studier av ernæringsmessig støtte etter hodeskade er påkrevd. Disse studiene skal rapportere død og uførhet samt ernæringsmessige utfall. De bør også være stor nok til å detektere klinisk viktige behandlingseffekter.

• Tidlig enteral ernæring i løpet av de første 24 timer etter kolorektal kirurgi synes å redusere komplikasjoner og økt utvinning.
• Kolinerge medikamenter for nevroleptika-indusert tardiv dyskinesi