En MR eller magnetisk resonansavbildning er en røntgenteknologisk skanning som bruker magnetisme, radiobølger og en datamaskin for å produsere bilder av kroppsstrukturer. MR-skanneren er et rør omgitt av en gigantisk sirkulær magnet. Pasienten legges på en flyttbar seng som settes inn i magneten. Magneten skaper et sterkt magnetfelt som justerer protonene til hydrogenatomer, som deretter blir utsatt for en stråle av radiobølger. Dette spinner de ulike protonene i kroppen, og de produserer et svakt signal som oppdages av mottakerdelen av MR-skanneren. En datamaskin behandler mottakerinformasjonen, som produserer et bilde.
MR-bilde og oppløsning er ganske detaljert, og den kan oppdage små endringer i strukturer i kroppen. For noen prosedyrer brukes kontrastmidler, som gadolinium, for å øke nøyaktigheten til bildene.
En MR-skanning kan brukes som en ekstremt nøyaktig metode for sykdomsdeteksjon i hele kroppen og brukes oftest etter at den andre testen ikke gir tilstrekkelig informasjon til å bekrefte en pasients diagnose. I hodet kan traumer i hjernen sees som blødning eller hevelse. Andre abnormiteter som ofte oppdages inkluderer hjerneaneurismer, hjerneslag, svulster i hjernen, samt svulster eller betennelse i ryggraden.
Nevrokirurger bruker en MR-skanning ikke bare for å definere hjernens anatomi, men også for å evaluere integriteten til ryggmargen etter traumer. Det brukes også når man vurderer problemer knyttet til ryggvirvlene eller mellomvirvelskivene i ryggraden. En MR-skanning kan evaluere strukturen til hjertet og aorta, hvor den kan oppdage aneurismer eller rifter. MR-skanninger er ikke den første linjen med bildediagnostikk for disse problemene eller i tilfeller av traumer.
Den gir verdifull informasjon om kjertler og organer i magen, og nøyaktig informasjon om strukturen til leddene, bløtvevet og kroppens bein. Ofte kan operasjonen utsettes eller rettes mer nøyaktig etter å ha kjennskap til resultatene av en MR-skanning.
Magnetisk resonansavbildning er en skanning som produserer detaljerte bilder av organer og andre indre kroppsstrukturer mens en CT-skanning danner bilder inne i kroppen. CT-skanninger bruker stråling, som kan være skadelig for kroppen, mens MR ikke gjør det. MR koster mer enn CT-skanninger.
Klikk for mer av forskjellene mellom CT-skanninger og MR-er »
En MR-skanning er en smertefri røntgenteknikk som har fordelen av å unngå røntgenstråling. Det er ingen kjente bivirkninger av en MR-skanning. Fordelene med en MR-skanning er knyttet til dens nøyaktige nøyaktighet når det gjelder å oppdage strukturelle abnormiteter i kroppen.
Pasienter som har metalliske materialer i kroppen, må varsle legen sin før undersøkelsen eller informere MR-personalet. Metalliske brikker, materialer, kirurgiske klips eller fremmedlegemer (kunstige ledd, metalliske benplater, eller proteser osv.) kan i betydelig grad forvrenge bildene som tas med MR-skanneren. Pasienter som har pacemakere, metallimplantater eller metallbrikker eller klips i eller rundt øyeeplene kan ikke skannes med MR på grunn av risikoen for at magneten kan bevege metallet i disse områdene. Tilsvarende bør pasienter med kunstige hjerteklaffer, metalliske øreimplantater, kulefragmenter og kjemoterapi eller insulinpumper ikke ha MR-skanning.
Under MR-skanningen ligger pasienten i et lukket område inne i magnetrøret. Noen pasienter kan oppleve en klaustrofobisk følelse under prosedyren. Derfor bør pasienter med klaustrofobi i anamnesen relatere dette til legen som ber om testen, samt radiologpersonalet. Et mildt beroligende middel kan gis før MR-skanningen for å lindre denne følelsen. Det er vanlig at MR-personalet er i nærheten under MR-undersøkelse. Videre er det vanligvis et kommunikasjonsmiddel med personalet (som en summer som holdes av pasienten) som kan brukes til kontakt dersom pasienten ikke tåler skanningen.
Alle metalliske gjenstander på kroppen fjernes før en MR-skanning. Noen ganger vil pasienter bli gitt en beroligende medisin for å redusere angst og slappe av pasienten under MR-skanningen. MR-skanning krever at pasienten ligger stille for best mulig nøyaktighet. Pasienter ligger i et lukket miljø inne i den magnetiske maskinen. Avslapping er viktig under prosedyren og pasientene blir bedt om å puste normalt. Interaksjon med MR-teknologen opprettholdes gjennom hele testen. Det er høye, gjentatte klikkelyder som oppstår under testen mens skanningen fortsetter. Noen ganger trenger pasienter injeksjoner av væske intravenøst for å forbedre bildene som oppnås. MR-skanningstiden avhenger av det eksakte området av kroppen som er studert, men varierer fra en halv time til en og en halv time.
Etter at MR-skanningen er fullført, genererer datamaskinen visuelle bilder av området av kroppen som ble skannet. Disse bildene kan overføres til film (papirkopi). En radiolog er en lege som er spesielt opplært til å tolke bilder av kroppen. Tolkingen sendes i form av en rapport til den behandler som har bedt om MR-undersøkelse. Legen kan deretter diskutere resultatene med pasienten og/eller familien.
Denne pasienten hadde en diskusprolaps mellom ryggvirvlene L4 og L5. Den resulterende operasjonen var en diskektomi
Bilde av skiveprolaps mellom L4 og L5 Tverrsnittsbilde av diskusprolaps mellom L4 og L5
Forskere utvikler nyere MR-skannere som er mindre, bærbare enheter. Disse nye skannerne kan tilsynelatende være mest nyttige for å oppdage infeksjoner og svulster i det myke vevet i hender, føtter, albuer og knær. Anvendelsen av disse skannerne til medisinsk praksis blir nå testet.