“ Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige. Vår dypeste frykt er at vi er overmålssterke.» ~Marianne Williamson
Jeg våknet og tenkte på dette sitatet i dag.
Jeg flørter med ideen, og den slår virkelig inn for meg, spesielt når jeg tenker på hvor ting var for 5 år siden.
Dette nettstedet startet med en enestående idé:at ingen skulle måtte lide av fordøyelsessmerter hvis de var villige til å gjøre noen enkle endringer. Så vi begynte å blogge og skrev en enkel e-bok. Og vi legger det ut i verden.
Og det skjedde ikke mye...
I 2009, da vi først startet denne bloggen, kom 49 personer til siden vår (de fleste av disse treffene var fra oss).
I 2010 kom 11 901 personer til siden og leste noe. En måned solgte vi faktisk 10 e-bøker.
Ved utgangen av 2011, 26 måneder senere, etter 168 innlegg og 1000-vis med arbeidstimer... hadde 50 875 personer kommet til nettstedet siden vi startet det.
Det var mange mørke dager de første to årene. Vi lurte på om vi kastet bort tiden vår eller om vi faktisk kunne hjelpe folk.
Så etter hvert som trykket økte, timene borte fra venner og familie ble stablet opp og drømmene våre virket langt unna, mistet vi veien.
Vi følte at vi mislyktes. Visst, noen få personer sa at vi hjalp dem, men med tanke på innsatsen vi gjorde føltes det som om vi ikke gjorde en bulk. Heldigvis nådde de få hånden ut, ellers hadde vi kanskje ikke klart å gjennomføre.
Denne siden tømte alle de økonomiske midlene vi hadde og returnerte ingenting i det området.
Og helsen vår ble dårlig fordi vi fortsatte å prøve hardere, jobbe mer og prøve å forandre verden.
Vi prøvde å starte forskjellige forretningsforetak for å tjene penger ved siden av, som $15 000 dollar vi investerte for å lage en podcasting-programvare.
De mislyktes alle og stjal tid fra å hjelpe folk.
Vi trodde vi bare trengte å bruke mer tid på SCD Lifestyle, så vi prøvde å forlate ingeniørjobbene våre... og måtte gå tilbake tre måneder senere.
Thanksgiving 2011 var ikke så morsomt som det burde vært, men det var en nødvendig del av reisen.
«Ting burde vært bedre»
Hvor mange ganger har du hørt det giftige ordet "bør"?
"Helsen min burde være bedre."
"Jeg burde ha mer penger."
«Regjeringen bør gjøre...»
Det er et tegn på å være utenfor øyeblikket – på å være fortapt i fortiden eller fremtiden.
Sannheten er:Å sitte fast i fortiden eller fremtiden vil frarøve deg i dag. Dette er et problem fordi for å ha suksess, for å være lykkelig, for å påvirke, må du være tilstede i dag. Dette gjelder enten det er helse, rikdom eller relasjoner.
Ordet "bør" brukes også ofte av ofre. Og å være et offer er en fin måte å aldri få helsen, rikdommen eller forholdet du ønsker. Jeg var et offer tilbake i 2011 på Thanksgiving og månedene rundt den. Mange ting "burde" vært annerledes for meg på den tiden.
Hvis vi hadde vært flinkere til å holde oss i øyeblikket tilbake i 2011, hadde jeg kanskje ikke trengt å skrive dette innlegget.
For akkurat nå mens jeg skriver dette, vil millioner av mennesker lide av en slags magesmerter som kunne vært unngått. Ting burde vært bedre for dem. Og det gjør meg trist, for hvis vi hadde nådd dem for noen år siden kunne det vært bedre for dem. Og det gir meg energi akkurat nå.
Vi har alle et drivstoff inni oss som gjør oss klare til å eksplodere når vi kommer i kontakt med det – barna dine, kunsten din, din ideelle organisasjon, jobben din, bedriften din eller skolen din. Du har et drivstoff et sted inni deg.
Hvis verden går under i morgen og du eier all verdens olje, men ikke har noen mulighet til å tenne den på, kommer du til å bli en kald, sulten person.
Drivstoff er viktig og uten det er det ingen brann. Men en gnist er den eneste tingen du MÅ ha for å lage ild.
Så hvordan lager du gnister for å brenne drivstoffet som holder deg i gang?
Du blir takknemlig.
Ikke den overfladiske takknemlige som er vanlig på en dag som Thanksgiving, men virkelig takknemlig. Jeg snakker om å komme inn i tid og rom hvor kroppen din skjelver av energi og du er på randen av tårer fordi du er så takknemlig for alt som er i livet ditt.
Sann takknemlighet trenger ingenting tilbake. Det er en gnist.
Ekte takknemlighet for helseproblemene dine, for gjelden din, for dine kjære som stikker av, men også for pengene, boligen, maten, samtalen og elskerne i livet ditt – dette er gnisten.
Og gnisten blir sterkere når du føler ekte takknemlighet for alle de gode tingene i livet ditt, så vel som alt det uønskede.
Når du kombinerer den gnisten med drivstoffet ditt, er det da magien skjer.
Virker det for vanskelig å bli helt takknemlig for de vanskelige tingene i livet ditt? Eller å eie din fantastiske suksess?
Jeg snakket med en klient tidligere i år som så vidt er i 20-årene. Han har vært inn og ut av sykehuset stort sett alle tenårene. Og da vi snakket sammen, hadde han gått på ernæringssonde i nesten ett år.
Men han hadde gnist. Og han hadde drivstoff.
Helsen hans er dårligere enn 99,9 % av alle som vil lese dette. Og han har brukt mye av sitt unge liv på bare å prøve å overleve et år til. Vanlige oppvekstår som jeg tok for gitt.
Men han var magisk!
Hans energi, drivkraften og motivasjonen hans blåste meg bort. Han var i brann, og jeg er takknemlig for å ha møtt ham.
Hva med Kyle Maynard. Tror du at du har utfordringer? Se dette:
Jeg var så heldig å sitte overfor denne mannen til middag tidligere i år. Jeg ble dypt rørt. Han trodde nok jeg var forelsket i ham fordi jeg fortsatte å se på ham – bare å være ham, være magisk. Det var noe av det dypeste jeg har opplevd i år. Han er overmålssterk, i likhet med millioner av andre i denne verden jeg ikke har møtt.
«Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige. Vår dypeste frykt er at vi er overmålssterke.» – Marianne Williamson
"VI" i sitatet ovenfor gjelder for oss individuelt så vel som kollektivt.
Jeg er virkelig takknemlig for at jeg kom meg gjennom det lave punktet i 2011 og ikke slo meg til ro. Jeg er takknemlig for alle de som har hjulpet, veiledet og lyttet til meg.
Og enda viktigere er jeg virkelig takknemlig for de som leste, støttet, fulgte, delte, likte og aldri dro, selv om vi hadde mye å gjøre.
Vår lille idé vokser. Og det er på grunn av deg og oss og alle.
Bare denne måneden alene har over 200 000 mennesker kommet til nettstedet vårt (som fortsatt imponerer meg).
Og jeg tror det er fordi VI sammen (oss og du) gjør noe enormt viktig. Vi redder liv hver eneste dag. Og du er en del av det, du sprer det og hjelper oss med å foredle det.
Så takk. Du hjelper til med å fylle meg med drivstoff og generere gnister, og det er hvordan jeg prøver å være kraftig. Og på en dag som i dag er jeg virkelig takknemlig for deg.
-Steve