Kronisk gastrointestinal blødning er blødning som vanligvis er langsom og kan enten fortsette i lang tid eller starte og stoppe i løpet av kort tid.
Symptomer på kronisk GI-blødning avhenger av hvor i fordøyelseskanalen blødningen oppstår . Kronisk blødning i mage-tarmkanalen kan ikke lett oppdages som akutt blødning i mage-tarmkanalen fordi tegnene på det er mindre tydelige. Det er viktig at du oppsøker lege når du enten ser tegn på GI-blødning eller viser symptomer på GI-blødning.
Kronisk gastrointestinal blødning kan forårsake anemi hos pasienten. Det er derfor viktig å kjenne til symptomene på anemi. Disse symptomene inkluderer:
Helsepersonell kan bestille laboratorietester for anemi. De neste trinnene vil være å bestille en koloskopi og en esophagogastroduodenoskopi for å finne kilden til blødningen.
Blødning i fordøyelseskanalen er ikke en sykdom, men snarere et symptom på sykdommen . Årsaken til blødningen kan være relatert til en tilstand som kan kureres, eller det kan være et symptom på en mer alvorlig tilstand.
Årsaken til blødningen avhenger av hvor i fordøyelseskanalen blødningen oppstår.
I spiserøret:
I magen:
I tynntarmen:
I tykktarmen og endetarmen:
Behandling av blødninger i fordøyelseskanalen avhenger av årsaken til blødningen, og om blødning er akutt eller kronisk. For eksempel, hvis aspirin er ansvarlig for blødningen, slutter en pasient å ta aspirin og blødningen behandles. Hvis kreft er årsaken til blødningen, er det vanlige behandlingsforløpet fjerning av svulsten. Hvis et magesår er årsaken til blødningen, kan helsepersonell foreskrive et medikament for behandling av H. pylori, anbefale en endring i kostholdet, muligens en endring i livsstil.
Det første trinnet i behandlingen av GI-blødninger er å stoppe blødningen. Dette gjøres vanligvis ved å injisere kjemikalier direkte på et blødningssted, eller ved å kauterisere blødningsstedet med en varmesonde som føres gjennom et endoskop.
Neste trinn er å behandle tilstanden som forårsaket blødningen. Dette inkluderer medisiner som brukes til å behandle sår, øsofagitt, H. pylori og andre infeksjoner. Disse inkluderer protonpumpehemmere (PPI), H2-blokkere og antibiotika. Kirurgisk inngrep kan også være nødvendig, spesielt hvis årsaken til blødningen er en svulst eller polypper, eller hvis behandling med endoskop ikke lykkes.